Feltjournal← artikler / katalog
– feltnotater –
Artikler om hvordan dinosaurene levde, hvordan urkontinentene drev fra hverandre, og hva paleontologene har funnet ut.
— feltnotat nr. 1 —
Tolv meter fra snute til halespiss, en hodeskalle like lang som en skrivepult og tenner som knuste bein. Tyrannosaurus levde i det vestlige Nord-Amerika for 68–66 millioner år siden, og ingen annen stor rovdinosaur har et skjelett som er bedre undersøkt. Om stemmen, fargene og vanene sier knoklene langt mindre, og nettopp der florerer gjetningene.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 2 —
En kinogjenger som møtte en ekte Velociraptor, ville neppe ha kjent den igjen. Rovdyret rakk et voksent menneske til kneet, var to meter langt med halen og en halv meter høyt over hoften. Det hadde dessuten fjær, selv om det ikke kunne fly. Av filmfiguren er det egentlig bare den store, krumme kloen på bakfoten som stemmer.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 3 —
Spør en paleontolog hvilken dinosaur som var størst, og du får et motspørsmål: lengst, høyest eller tyngst? I alle tre klassene vinner sauropodene, de langhalsede planteeterkjempene. Når det gjelder vekt, nevnes Argentinosaurus og Patagotitan oftest. Å kåre en vinner er likevel vanskelig, for av mange kjemper er det bare noen få knokler igjen, og anslagene blir regnet om gang på gang.
Les artikkelen →— feltnotat nr. 4 —
For 66 millioner år siden slo en asteroide på rundt ti kilometer i diameter ned i et grunt hav utenfor dagens Mexico. Støv la seg over himmelen, plantene fikk ikke lenger lys, og på kort tid var alle dinosaurene borte, bortsett fra fuglene. Også de fikk hard medfart: mange av de gamle fuglegruppene overlevde ikke katastrofen.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 5 —
Ingen dinosaur har hatt mer uflaks med ettermælet enn Spinosaurus. De første knoklene, funnet i Egypt, gikk tapt i 1944, og i flere tiår etterpå måtte utseendet pusles sammen på nytt. Hovedtrekkene kjenner vi i dag. Den levde i Nord-Afrika i krittperioden, hadde lange, smale kjever og et høyt seil på ryggen, og den spiste fisk. Om den fanget fisken svømmende eller vassende på grunt vann, er fortsatt omstridt.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 6 —
Pteranodon havner gjerne på esker merket «Dinosaurer», men der hører den ikke hjemme. Den er en pterosaur, et flygende krypdyr fra en egen gren som står dinosaurene nær, men er selvstendig. Verken størrelse, alder eller evnen til å fly avgjør slektskap. Det gjør opphavet og bygningen av skjelettet.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 7 —
Tre horn, et nebb og et beinskjold bak hodet: Triceratops kjenner selv de igjen som ikke vet forskjell på jura og kritt. Planteeteren var 8–9 meter lang og levde i Nord-Amerika helt på slutten av krittperioden, side om side med Tyrannosaurus. Hvordan den så ut, vet vi godt. Hva hornene og kragen var til, og hvordan den oppførte seg, er vi mindre sikre på.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 8 —
Tyrannosaurus levde nærmere vår egen tid enn Stegosaurus' tid. Det er ingen spøk, bare regning: mesozoikum varte i rundt 186 millioner år og deles i tre perioder, trias, jura og kritt. I løpet av den tiden dukket dinosaurene opp, Pangea revnet, og plante- og dyrelivet ble skiftet ut flere ganger.
Les artikkelen →
— feltnotat nr. 9 —
Se på en due: det er en dinosaur, og fjærene har den arvet. Avtrykk av fjærdrakt og andre spor etter den er funnet hos mange dinosaurer som ikke var fugler. Ut fra dem rekonstrueres dyrenes utseende, og forskerne kan følge sporet tilbake til fuglenes opphav. Men ikke trekk forhastede slutninger. Fjærkledd betyr ikke at dyret kunne fly.
Les artikkelen →— feltnotat nr. 10 —
Legg Sør-Amerika, Afrika, Antarktis, Australia og Det indiske subkontinent sammen som skårene av en knust tallerken, så har du Gondwana. Oppbruddet begynte i juraperioden, for rundt 180 millioner år siden, og pågikk i over hundre millioner år: Australia og Antarktis skiltes endelig først etter at dinosaurene var utdødd. Med kontinentene drev også beboerne fra hverandre.
Les artikkelen →Å lese bergartene
Et dinosaurfossil dannes når rester eller spor bevares lenge nok til å bli en del av det geologiske arkivet. For en knokkel er begravelse og mineralrikt grunnvann ofte avgjørende. For et fotspor gjelder det å bevare avtrykket intakt. Ingen av prosessene bevarer en fullstendig fortelling om dyrets liv.
Les artikkelen →
Tiden i et berglag
Forskere daterer vanligvis en dinosaur ved å bestemme alderen på bergartene rundt den. Lagrekkefølgen gir en relativ rekkefølge; egnede mineraler kan gi tallfestede aldre. Karbon-14-datering er nyttig for langt yngre rester, men tidsskalaen er altfor kort for dinosaurer som ikke er fugler.
Les artikkelen →Dinosaurene utenfor vinduet
Ja. Fugler er levende dinosaurer, nærmere bestemt en gren av teropodene. Det stemmer at fugler stammer fra dinosaurer, men formuleringen kan antyde at de forlot gruppen. I evolusjonær klassifisering forblir etterkommere innenfor grenene de utviklet seg fra.
Les artikkelen →Finn frem i Dinosauria
Dinosaurenes hovedgrupper er grener i et slektstre, ikke størrelseskategorier. Teropoder omfatter T. rex og fugler; sauropoder omfatter langhalsede kjemper; fuglehoftedinosaurer omfatter horn-, andnebb- og panserdinosaurer. «Flygende dinosaur» og «havdinosaur» viser ofte til dyr utenfor Dinosauria.
Les artikkelen →
Før det første fotsporet
Dinosauregg viser formeringen på et nivå voksne skjeletter ikke kan: skallstruktur, embryoets utvikling og plasseringen av et eggkull. Alle dinosaurer med kjent formering la egg. Likevel forteller et enkelt fossilt egg sjelden alene hvilken art som la det, eller hvor lenge en forelder holdt seg i nærheten.
Les artikkelen →
Farge utover knoklene
Forskere har rekonstruert deler av fargen hos et lite antall usedvanlig godt bevarte dinosaurer. Pigmentbærende strukturer og fordelingen deres kan vise mørke, rødlige eller skimrende kroppsdekker og mønstre. De fleste dinosaurfossiler bevarer ikke disse sporene, så et fullstendig fargeskjema er ofte fortsatt en kunstnerisk rekonstruksjon.
Les artikkelen →